Forvaltningsloven og habilitet — §§ 6–10 forklart
Habilitetsreglene i forvaltningsloven er grunnpilaren for upartiskhet i norsk offentlig forvaltning. Med ny forvaltningslov vedtatt i 2025 er reglene oppdatert og tydeliggjort. Her er det du trenger å vite.
Kort om habilitetsreglene
Forvaltningsloven §§ 6–10 regulerer når offentlige tjenestepersoner er inhabile — det vil si når de ikke kan delta i behandlingen av en sak fordi de har personlige bindinger som kan påvirke utfallet.
Reglene gjelder for alle som «tilrettelegger grunnlaget for en avgjørelse eller treffer avgjørelse» i en forvaltningssak. I anskaffelsessammenheng betyr dette alle som deltar i evaluering av tilbud.
§ 6 første ledd — automatisk inhabilitet
Visse tilknytninger gjør deg automatisk inhabil, uten rom for skjønn:
| Bokstav | Grunnlag | Eksempel i anskaffelse |
|---|---|---|
| a | Du er selv part i saken | Du eier tilbyderselskapet |
| b | Slektskap i rett linje (foreldre, barn) eller søsken | Din søster er daglig leder hos tilbyder |
| c | Gift/samboer med part eller slektning av part | Ektefellen din er styremedlem hos tilbyder |
| d | Verge eller fullmektig for en part | Du er oppnevnt som representant for tilbyder |
| e | Leder eller styremedlem i selskap som er part | Du sitter i styret til et tilbyderselskap |
Disse grunnlagene er uttømmende — det er ingen skjønnsvurdering. Hvis tilknytningen er der, er du inhabil. Punktum.
§ 6 annet ledd — skjønnsmessig inhabilitet
Utover de automatiske grunnlagene kan du være inhabil dersom det foreligger «andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til» din upartiskhet. Det sentrale er ikke om du faktisk er partisk, men om situasjonen fremstår som problematisk utad.
Momenter som vektlegges:
- Nært vennskap eller fiendskap med nøkkelpersoner
- Tidligere arbeidsforhold hos tilbyder
- Økonomiske interesser (aksjer, lån, samarbeidsavtaler)
- Deltakelse i utarbeidelse av kravspesifikasjon
- Rådgivning til en tilbyder i forkant
Ny forvaltningslov (2025) — hva endret seg?
Stortinget vedtok ny forvaltningslov i juni 2025. For habilitetsreglene innebærer dette:
- Tydeliggjøring av plikter — Lovteksten presiserer at den enkelte tjenesteperson har plikt til å vurdere sin egen habilitet løpende, ikke bare når spørsmålet reises.
- Dokumentasjonskrav — Sterkere fokus på at habilitetsvurderinger skal dokumenteres. Riksrevisjonens funn fra Statsbygg understreker dette.
- Organisatorisk ansvar — Forvaltningsorganet har plikt til å ha systemer og rutiner som forebygger, avdekker og håndterer habilitetskonflikter.
- Anskaffelsesforskriften § 7-5 — Inkorporerer forvaltningsloven §§ 6–10 direkte, slik at reglene gjelder også for organer som ellers ikke er dekket av forvaltningsloven.
§ 8 — hvem avgjør habilitetsspørsmålet?
Når det reises spørsmål om habilitet, skal det avgjøres av den tjenestemannens nærmeste overordnede. I en kommune er dette typisk kommunedirektøren eller seksjonsleder. Den det gjelder kan ikke selv avgjøre spørsmålet, men skal gi sin vurdering.
Konsekvenser av inhabilitet (§ 41)
Dersom en inhabil person har deltatt i saksbehandlingen, er vedtaket ugyldig dersom feilen «kan ha virket inn på vedtakets innhold». I anskaffelsessaker vil dette ofte være tilfelle, ettersom evaluering av tilbud innebærer skjønnsutøvelse.
Praktisk sjekkliste for innkjøpsleder
- Gjør en overordnet habilitetsvurdering når komitéen settes sammen
- Kjør registersjekk etter tilbudsåpning (kryssjekk mot Brønnøysundregistrene)
- Send egenerklæring til alle komitémedlemmer
- Dokumenter resultatene i anskaffelsessaken
- Ved tvil: konsulter nærmeste leder eller juridisk rådgiver
Automatiser habilitetssjekken
Habilit kryssjekker evalueringskomitéen mot tilbydere via Brønnøysundregistrene på sekunder. Gratis å prøve.
Prøv habilitetssjekk